Verdens første AI-genererte veggmaleri er malt i Stockholm

 

I Kista, Stockholm, har verdens første AI-genererte veggmaleri blitt til gjennom et samarbeid mellom Kista Limitless og Kollektivet Livet. Verket, som er over 20 meter høyt, er utført av den svenske muralisten Sagie og utforsker grensene mellom teknologi og menneskelig kreativitet.


I den teknologisk fremtidsrettede bydelen Kista har et unikt kunstprosjekt sett dagens lys. Det imponerende verket, som er over 20 meter høyt og nesten 10 meter bredt, er skapt av kunstig intelligens og pryder nå fasaden på Grönlandsgången, utført av Sagie.

Formålet med verket er å sette i gang en diskusjon om hvordan teknologi, kunst og menneskelighet påvirker hverandre. Ifølge Gøteborgs Byggnyheter ønsker prosjektet å utfordre grensene mellom menneske og maskin, og stille spørsmål om hvem som egentlig er kunstneren – er det personen som bruker AI-verktøyet, eller er selve prompten en form for kunst? Stephanie Bleier, prosjektleder i Kollektivet Livet, forteller at de ønsker å starte en samtale om disse grensene, og å få folk til å reflektere over kunstens rolle i fremtidens teknologisamfunn.

"Er dette kunst, og i så fall, hvem er kunstneren – personen som skriver prompten, eller kunstnerne bak bildene AI er trent på?"

Kollektivet Livet har vært en viktig aktør i Stockholms kunstmiljø siden tidlig 2000-tallet og står bak en rekke store kulturprosjekter i offentlig rom, blant annet muralmalerier og gatekunst over hele byen.

Graffitkunstnere Sagie har malt verdens første AI-genererte veggmaleri i Stockholm. Foto: Sagie


Et møte mellom kunst og teknologi

Valget av Kista som lokasjon for dette banebrytende prosjektet er ikke tilfeldig. Kista er kjent som et knutepunkt for teknologiske bedrifter og forskningsinstitusjoner, og dette gjør området til en perfekt arena for et prosjekt som kombinerer kunst og teknologi. Johan Thomsson, administrerende direktør for Kista Limitless, påpeker at det allerede finnes en naturlig kobling mellom teknologisk innovasjon og kreativt uttrykk i Kista. Dagens Infrastruktur skriver at samarbeidet mellom aktører som Ericsson, KTH og Kista Science City bidrar til å gjøre bydelen til et kreativt nav for fremtidens kunst og teknologi.

Den nye AI-genererte veggmaleriet er et resultat av en lengre prosess der AI ble brukt til å skape kunstverket gjennom en metode kalt "prompting". Dette innebærer at AI får ulike input for å skape den endelige komposisjonen, noe som markerer et viktig skritt i utviklingen av kunst. Her blir AI en aktiv deltaker i den kreative prosessen, noe som åpner nye dører for fremtidens kunstuttrykk.

Kunstneren Sagie, som sto for det fysiske arbeidet, delte sine refleksjoner om prosjektet på Instagram. Han forklarer at ideen var å gjenskape et bilde laget av en prompt i Adobe Firefly AI, basert på teknologiselskapets verdier. Sagie anerkjenner at AI-generert kunst er kontroversielt, både når det gjelder energiforbruk og etiske spørsmål. Prosjektet har fått kritikk av ulike kreatører og designere, forteller Sagie, men en del av poenget var å skape en lokal debatt om hvordan teknikken kan anvendes på etiske måter. Selv mener han at AI-design ikke er kunst, men heller en "remiks" av eksisterende bilder. Likevel ser han på AI som et nyttig verktøy for å lage raske konsepter.

Dette prosjektet er nok et bevis på hvordan teknologisk innovasjon og kunst kan smelte sammen og skape noe helt unikt, og i samme ånd lot vi kunstig intelligens også skrive denne artikkelen.

 
 
 

Liker du artiklene våre og ønsker å lese mer?

Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle. Du kan støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk, designet eksklusivt for SplitCity Magazine, eller donere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.

Alt overskudd går til videre drift av magasinet. Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.

På forhånd, takk!

 
 

 
Forrige
Forrige

Nuart festivalen går “Back to basics”

Neste
Neste

Her er filmen fra Nuart Aberdeen 2024