Det mest bevoktede av alle tog

11. juli

Graffitifolk vil for alltid elske tog. Kjærligheten til de rullende metall-lerretene har vært der siden graffitikulturens spede start. Da oppdaget frisk New York-ungdom det som har blitt stående som en sannhet siden; tog er det kuleste å male graffiti på.

Tekst: Jon F. Olsen / Samfunnsviter og skribent

Photo: Anonymous (AP)
*(This photo is under fair use. SplitCity is not the owner of the photo. All credits go to its rightful owner)*

Graffiti-lykken er komplett hvis verket i tillegg ruller og noen får bilde av det, gjerne med passasjerer i.

Alle som eier tog er definitivt klar over fenomenet. Selv i områder av verden med lite graffiti dekkes togvogner med maling i blant, som regel av turister på besøk. Blant graffitifilmer er filmer som fokuserer på tog ansett som de kuleste, og de mest anerkjente tog-filmene viser gjerne togmaling fra flere ulike land, slik at man også får se flere ulike lerreter, eller “modeller”.

Vinteren 2008 skulle Oslos nye, hvite t-baner bare kjøre en liten prøvetur til Mortensrud. Der ventet en gruppe luringer som kastet en handlevogn og en søppelkasse foran på sporet, slik at banen ble stående lenge nok til de kunne lage Oslos første wholecar på hvit t-banevogn. Klippet er foreviggjort på filmen Grovt skadeverk 2 fra 2008.

Fra filmen Grovt skadeverk 2 fra 2008 (YouTube)

I følge ryktene har Oslos nye trikkemodell blitt plassert med ekstra bevoktning i vognhallen på Grefsen, men dette vil høre til sjeldenhetene. Generelt er det slik at teknologi bedrer sikkerhetssystemer og gjør derfor togmaling vanskeligere. Men bevoktning er dyrt, og siden graffiti på tog tross alt er en sporadisk hendelse, er det som regel gode muligheter for utøvere til å få noen minutter i fred med dem.

Jo vanskeligere et tog er å male, jo kulere er det å få malt det. Nettopp derfor må det undersøkes hvilket tog som ville vært det aller vanskeligste å male. Alternativene er mange, blant annet finnes det hemmelige, militære tog. Det mest kjente i i den historiske kategorien var trolig Hitlers Führersonderzug (førerens spesialtog). Før privatfly var privattog den mest prestisjetunge måten å reise for klodens rikeste. I Vermont kan besøkende oppleve togvogna Sunbeam, som ble brukt av president William McKinley og Robert Lincoln (sønnen til Abraham). Men det blir ikke helt det samme å male tog på museum. Det finnes også luksustog i drift, som britiske Flying Scotsman og Sørafrikanske Blue Train.

Et bedre spørsmål blir kanskje hvilket av dagens tog som er det best bevoktede. Dette er også enklere å besvare, for her er det ingen over og ingen ved siden: Nord-Koreas leder King Jong-Uns private tog slår alle rekorder.

Nord-Koreanske ledere har lenge brukt tog, av flere grunner. Tog er en viktig del av nasjonal infrastruktur og samferdsel som står sterkt i deres kommunistiske ideologi. I tillegg skal landets forrige leder King Jong-Il ha brukt togene flittig som følge av flyskrekk. Nord-Koreas ledere har flere togsett, og på reise kjører som regel et eget togsett først for å sjekke sikkerheten på toglinjene. I følge Wikipedia skal vognsettene også ha tilgang til undergrunns-palasser i Nord-Korea som kun er tilgjengelige via tog.

Så, hvor vanskelig ville det blitt å male dette toget? Her ville nok selv de beste superagenter komme til kort. Toget står parkert i Wonsan, på Nord-Koreas østkyst. Planleggingen vil nok bli utfordrende, for skal du til Wonsan (eller Nord-Korea generelt) finner du ingen bilder på Google maps. Bilder av toget finnes kun fra utenlandsreiser, som regel til Kina og Russland.

*(This photo is under fair use. SplitCity is not the owner of the photo. All credits go to its rightful owner)*

Wonsan er et stort landområde preget av overvåkning og høy sikkerhet. Området inkluderer en egen havn, en rekke store villaer, skytebane, teater, basketballbane - og togstasjon. I 2020 publiserte amerikanske selskaper satelittbilder av området der togstasjonen er inkludert. Bildene viste at toget ikke alltid står ved stasjonen, og bidro dermed til ny og etterlengtet kunnskap om reisevanene til verdens mest mystiske diktatorfamilie.

Om noen skulle ville male toget, måtte de først ha kommet seg inn i Nord-Korea. Her er den eneste sikre reiseruten for utlendinger (med visum) via fly fra Kina til Pyongyang. Listen over ting man ikke får ta med seg er lang, og spraybokser er neppe et unntak. Og om man skulle få sprayboksene med seg gjennom tollen, stopper ikke utfordringene der.

Som utlending i Nord-Korea blir man ivaretatt av en eller flere guider som sjelden slipper deg av syne. Man tildeles et hotellrom og får et program som skal følges. Om man likevel skulle klare å komme seg unna guidenes klamme samvær, måtte man klart å komme seg til østkysten av landet relativt ubemerket. For de av oss uten koreansk etnisitet ville dette neppe fungere særlig bra. Men om man kom seg til området, burde det vel la seg gjøre?

*Wonsan Complex og Wonsan togstasjon (Google)*

Neppe. Satelittbildene viser også at området er bevoktet militært, og en sone kalt “Inner high security area” strekker seg også rundt togstasjonen. Dette gir inntrykk av at stasjonen også er under streng bevoktning, og her er det altså Nord-Koreanske millitærstyrker man møter, ikke studentvektere fra Securitas. Man ville neppe sluppet billig unna ved arrestasjon, i 2016 ble den amerikanske 21-åringen Otto Warmbier arrestert for å ha stjålet en plakat fra sitt hotell i Pyongyang. Han ble dømt til 15 års tvangsarbeid, og da USA fikk ham hjem i 2017 var Warmbier i koma og døde kort tid senere, trolig som følge av tortur.

Et panel-mission til Wonsan kan derfor ikke anbefales, og lite tyder dessverre på at toget noen gang vil bli malt. Beste mulighet blir trolig om Nord-Korea på sikt kunne få sitt eget graffitimiljø. Problemet er at befolkningen lider enormt under det sittende regimet, og heller prioriterer tilgang på f.eks. mat. Men om regimet en dag skulle falle, ville graffitikulturen kunne oppstå som et frihetssymbol i landet. I en slik situasjon ville neppe lederens tog stå unikt urørt og bevoktet som i dag. Det er derfor et symbol på regimets undertrykkelse at toget aldri vil dekkes av graffiti. Men forsvinner undertrykkelsen, forsvinner nok også toget.

Det er smertelig logisk at det måtte et brutalt millitærregime til for å skape det ultimate tog-målet for det globale graffitimiljøet. Frihet og personlig autonomi er tross alt essensielle deler av graffitiens opprørskultur. Måtte Nord-Koreas befolkning også kunne ta del i friheten slikt medfører, en vakker dag.

Frem til det blir det nok med drømmen, for oss begge.

Les også: Norges første lovlige whole train