Tekst: Jon F. Olsen

Foto: Halvor Harsem

Det nye, enorme veggmaleriet på Fredensborg vil være vanskelig å overse for de som passerer gjennom Grubbegata. Den høye murveggen på baksiden av bygården med utsyn mot Kristparken preges nå av fire, kjente byhistoriske skikkelser som skuer utover horisonten.

Verket med Edvard Munch, Camilla Collett, Henrik Wergeland og Gina Krog, står nå ferdig etter en omfattende prosess med godkjenninger, lift-styring og unike materialhensyn.

Bak utsmykningen står graffitikunstnerne Thomas Stønjum og Halvor Harsem, et oppdrag levert av Bydel St. Hanshaugen, som de siste årene har gjennomført en større oppgradering av Kristparken. Det sentrale grøntområdet ble gjenåpnet som nytt i juni 2024, og nå har også utsikten fått et løft for parkgjengere som skuer mot nord.

Ifølge nærmiljøkonsulent Caroline Lerberg Jensen mener bydelen at et veggmaleri mot parken vil være med på å løfte området enda mer. Verkets motiv gjenspeiler bygårdens plassering i et sentrumsområde med mye lokalhistorie, og byggets ruvende høyde gjør veggen synlig fra alle kanter. Dermed kan Oslo legge nok et massivt veggmaleri til en voksende liste over offentlig graffitidekor i byrommet.

For et knapt tiår siden var byens graffitimalere langt mindre populære og fikk ikke oppdrag som på noen måte kunne sammenligne seg med dette. Det er flott at kommunen nå er positiv. Hva har endret seg?

- I 2016 vedtok bystyret en handlingsplan for gatekunst i Oslo. Hensikten med planen var å anerkjenne og fremme gatekunst som et verdifullt bidrag til bybildet, tilrettelegge for gatekunst i offentlig rom og der folk bor og styrke vilkårene for gatekunsten som en identitetsbygger.

På bakgrunn av kommunens handlingsplan vedtok Bydel St. Hanshaugen sin egen plan for gatekunst i 2019, og har jobbet aktivt med å tilrettelegge og igangsette flere gatekunst-prosjekter i bydelen, blant annet gjennom opprettelsen av flere lovlige graffiti vegger med workshops, kultursommerjobb for bydelens ungdom og flere andre kuraterte veggmalerier. Det er ingen tvil om at dette har vært et løft i bybildet, og at friveggene som er satt opp er en positiv tilrettelegger for lovlig gatekunst, sier Lerberg Jensen.

At Oslo kommune har jobbet aktivt for å inkludere gatekunst i byutviklingsprosjekter og offentlig rom har vært viktig for å øke synlighet og aksept for lovlig gatekunst. Handlingsplanen fra 2016 har i ettertid blitt evaluert og videreført for perioden 2022-2025. Dette gir mulighet for at flere veggmalerier vil kunne dukke opp i kommunal regi, også fremover.

Les også: Seks ting å gjøre som street-art entusiast i Oslo

Graffitimalerne Harsem og Stønjum har samarbeidet på lignende prosjekter i årevis, men Halvor Harsem bekrefter at dette er den høyeste produksjonen duoen har produsert til nå og understreker at de er vant til å male stort og mye. Motivet er valgt og utarbeidet av kunstnerne selv, etter at de gikk seirende ut av en søknadsprosess der bydelen vektla å la søkerne beholde kreativ frihet med selve utformingen. Harsem støtter denne vurderingen.

- Jeg synes ikke alt passer inn over alt. Noen steder kler kanskje et mer lekent og fargerikt konsept. Her fant vi raskt ut at et nøkternt, rent og nedtonet bilde ville kle veggen og omgivelsene best.

Stønjum setter pris på å få anledning til å portrettere folk man selv verdsetter.

- Drømmejobben er å få hedre en person på en vegg, som en har sansen for eller som en kan identifisere seg litt med.

Har kunstnerne selv noe spesielt forhold til noen av de som er avbildet? Noe, men ikke egentlig, svarer Harsem.

- Collett og Wergeland har jo prydet hver sin hundrelapp opp gjennom tidene, mens Munch var kongen på tusenlappen. Jeg har faktisk en svær tatovering av Munch på beinet, som var ment som en referanse til kunst og cash. Sånn sett er vel Munch den jeg har mest forhold til fra før. Gina Krog tror jeg er den minst kjente for folk flest, men hun var også en spennende og viktig person. Hun burde få ansiktet sitt på en seddel en gang hun også.

Når det kommer til kostnadene for prosjektet har midlene kommet fra Kulturetaten, som har prioritert produksjonen av mer gatekunst i sentrum for å skape et bedre bymiljø og økt aktivitet i bylivet. I dette prosjektet valgte derfor bydelen å fokusere på et semtrumsnært område.

Harsem har sansen for at veggmalerier av denne typen blir stadig mer utbredt i bybildet, og vurderer det som viktig for både kultur og helse. Selv for de som måtte være motvillige:

- Jeg synes det er veldig bra, og på høy tid. Nordmenn kan være altfor beige og kjedelige, så det er viktig å tvinge kunst og farger i fleisen på folk. Det er godt for folkehelsa, det.

Finnes det flere unike utfordringer med å gjøre en så stor jobb såpass sentralt i Oslo?

- Det er en litt kinkig plass med lyktestolper i veien for liften, vinkel på veggen, og en skråning på et flere meter. Men vi begynner å bli skamgode på å kjøre lift nå. Byens beste på personløfter!

For at et slikt arbeid skal kunne gjennomføres i et område med rik lokalhistorie, er det mange hensyn som må tas. Ifølge Stønjum måtte utøverne ta høyde for flere aspekter enn bare terrenget.

- Det å jobbe i storformat og i en skråning var ikke så utfordrende i seg selv, men vi ble tvunget av Byantikvaren til å bruke diffusjonsåpen murmaling på alle de store feltene. Bruken av pensler istedenfor spray var veldig tidkrevende og uvant.

Med slike idylliske samarbeid fremstår den forkastede nulltoleransepolitikken, sensuren som kastet en grå skygge over byen i en årrekke, nærmest som et fjernt minne. Når en hel bygård skal dekoreres må nemlig også lokale grunneiere være med på laget. Med andre ord kreves det godvilje fra en hel del aktører, som for et knapt tiår siden kunne fremstå utenkelig. Også eieren av veggen på den aktuelle bygården, borettslaget Fredensborgveien 9, har stilt seg positiv til prosjektet.

Les også: Graffiti, fra nulltoleranse til full toleranse

Nærmiljøkonsulent Lerberg Jensen uttrykker at stemningen har vært god. Betyr det at bydelens representant opplever at byens borettslag nå er åpne for slike kunstprosjekter?

- De stilte seg positive, og tre av beboerne fra Fredensborgveien 9 har sittet i juryen som valgte oppdragstaker. Jeg skal ikke svare på vegne av alle borettslagene rundt, men min opplevelse når jeg møter på naboer ved veggen, er at de er svært positive. Jeg tror motivet og tilknytningen til nærmiljøet betyr mye for folk som bor her.

Med tanke på de utfordrende sidene ved jobben er bydelen svært fornøyde med kunstnernes bidrag.

- Det er en stor vegg, så vi var avhengig av at noen med mye erfaring og god forståelse av alt forarbeidet fikk oppdraget. Vi er så fornøyde med resultatet og alt det arbeidet Halvor og Thomas har lagt ned.

Veggmaleriet kan nå oppleves rett ved krysset Grubbegata/Fredensborggata!

Les mer:

– Graffiti-workshop setter ungdom på rett spor

– Bydel St. Hanshaugen åpner enda en lovlig graffiti vegg

– Hva er forskjellen på street art og graffiti?

Liker du artiklene våre og ønsker å lese mer?

Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle. Du kan støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk, designet eksklusivt for SplitCity Magazine, eller donere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.

Alt overskudd går til videre drift av magasinet. Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.

På forhånd, takk!