De fleste av oss har møtt på en, kjenner en, eller kanskje til og med bor med en. Disse menneskene med et ekstra gir og mye energi, som alltid er opptatt av å lære. Det kan virke som om de er på et annet nivå og alltid søker etter mer. De sluker informasjon, tar ferdigheter til seg som en svamp og ender ofte opp i velrennomerte yrker.

Lokasjon: Grønlandsleiret 6

En av disse duracellkaninene er å finne i gatekunstmiljøet, med en ekstrem appetitt for arbeid som stimulerer og tilfredsstiller. Nemlig Lasse Brurock.

Fra liten av var det tegning som gjaldt for Brurock. Som de fleste i gatekunstmiljøet tegnet han mye som barn. Alt fra illustrasjoner til skisser. I tillegg hadde han gjennom hele barndommen en drøm om å bli arkitekt.

Dette målet ble knust da han begynte på videregående skole og opplevde at retningen han valgte innen tegning, form og farge var svært begrensende. Det drepte rett og slett tegnegleden. Han har omtrent ikke løftet en blyant for å tegne etter dette. Den reddende engel kom i form av spraybokser og et sjablongverk som han ga i gave til sin søster da hun ble konfirmert. Plutselig hadde han oppdaget gatekunsten.

Les også Bakenfor tankene om rett eller galt med SinnSykShit

Som de fleste fra Trøndelag var han en hardbarket fotball- og langrennsentusiast. På Ranheim der han vokste opp, var han også sidestilt med et røffere miljø som flere av hans nærmeste venner endte opp i. Det som reddet Lasse var idretten.

Etterhvert gjorde han også karriere som Offiser i den Norske Hæren. Her jobbet Brurock i åtte år, hvor han samtidig sprayet rundt på Rena og Setermoen hvor han jobbet. Etter å ha utviklet sine ferdigheter flyttet han til Oslo i søken etter kreative sjeler med felles lidenskap.

BROSLO inviterte han ut til Fornebu hvor de hadde studio, og tok imot han med åpne armer. De ga han innblikk i en fantastisk kultur med kreative og hardtarbeidende kunstnere. Brurock har siden 2016 hatt studio på Californebu hvor han lager kunsten sin.

Siden han ikke vokste opp i et etablert gatekunst miljø, så oppsøkte han kunstnere som han kunne lære av. Noen av de han nevner som har inspirert og lært han ting er: Jonny og Nix i BROSLO, Martin Whatson, Hama Woods, Pøbel, Atle Østrem, Ståle Gerhardsen og SinnSykShit.

Han levde av kunst og hadde minimum 100-timers uker i et par år fra 2016. Dette var en krevende og intensiv periode, men også svært lærerik og givende. En måte han har tatt steget opp på er denne massive energien og evnen til å fokusere. For Lasse er en entusiast av nettopp «dypt arbeid» og forklarer dette begrepet gjennom å reflektere rundt Rubikskuben:

«Jeg digger Rubikskuben på grunn av linjene, flatene og ikke minst at kuben er så enkel, men samtidig så komplisert. Alle kan lære å løse den, men ytterst få orker å gjøre det. Noe som symboliserer verden vi lever i. De fleste ønsker raske resultater og rask feedback, det som ofte omtales som “shallow work”, som er arbeid som krever liten innsats og lite kognitiv kapasitet. Man holder seg opptatt fremfor å produsere og arbeide mot et mål. Jeg tror de som mestrer deep work vil ha en stor fordel i livet, da det rett og slett er en mangelvare i verden».

Møt også Norge steeze-maker Atle Østrem

Det har ført til at Brurock er en evig student, og sulten på å lære blir større for hvert år. Han er også ivrig på Crossfit, toppturer med Splitboard, landeveissykling, medgründer av Bookis (en plattform for kjøp og salg av bøker) og en meget habil Podcast-figur. Kanskje viktigst ønsker han å være en god samboer.

Endevegger i bygårder er hans favoritt, for han vil “henge i stua til alle”, og ingen måte er da bedre enn å male midt i byen til glede for alle. Han skisserer vegger digitalt og skjærer deretter ut sjablonger. Han maler vegger både utendørs og innendørs, samt på lerret. Han anser seg som en kommersiell gatekunstner og det kan ses i verkene hans. Det viktigste fokuset i tiden som kommer er fokuset på store utendørs vegger.

Det er spesielt ett motiv som har fått en del oppmerksomhet de siste årene. Nemlig «Distanced Love», som er et slags pop-art, kitsch begrep litterært, men også figurativt når det manifesteres som et hjerte visuelt. Med en smart vri av interessante paletter, der selve hjerteformen er skapt av deler fra rubikskuben, i diverse dreiningsgrader og vinkler. Da kommer samfunnsskildringen godt frem. Brurock sier veldig mye, med veldig lite.

En minnes definitivt kubismen og dens abstraherte former, om ikke også Kandinsky og spesielt hans skissearbeid og teoretiske refleksjoner rundt egenskapene til de geometriske former. Det er noe med den super-forenklede formen, selvforherligende kommersialiseringen og effektiviseringen av både kunstner og kunstverk. Noe som gjør dette til meget kontemporær veggpryd med et sterkt og stikkende budskap. En perfekt skildring av vår pandemiske nåtid.

Kontakt Lasse Brurock

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med prosjektet “Visit Street Art“, et ambisiøst prosjekt hvor SplitCity Magazine i samarbeid med Kulturrådet og VisitOslo kartlegger noen av høydepunktene i Oslos gatekunst bilde ved hjelp av QR-koder og digital markedsføring.

Utforsk vårt interaktive gatekunst kart med tilgang til informasjon om veggmaleriene i ditt nærområde og kunstnerne bak – ta på gode sko og gjør deg klar til et galleribesøk utenom det vanlige!