Tekst: Yngve Sikko

Den nyåpnede kunsthallen Street Art Norge ønsker å bli nordens første gatekunstmuseum, men få måneder etter åpningen må de tåle kritikk.

I februar fikk Oslo endelig sin første kunsthall med fokus på street art. Street Art Norge på Vulkan er hele 850 kvadratmeter stort, strekker seg over tre saler, og har et ambisiøst utstillingsprogram.

– Man finner ikke en arena som dette her noe sted i Norge eller Norden, sier Ola Hanø.

Sammen med Dino Beslic står han bak den ambiøse satsingen. Street Art Norge er Norges største permanente visningssted for street art og urban kunst.

På sikt ønsker kunsthallen å bli Nordens første museum for gatekunst. Inspirasjonen er hentet fra museer som Straat i Amsterdam og Urban Nation i Berlin.

– Jeg har alltid gått rundt i gatebildet og sett på arkitektur og alle mulige former av kunst i det offentlige rom, enten jeg har vært i London, Arendal eller Trondheim, sier Hanø.

Ved siden av ham står en halvveis avkledd Ronald McDonald-figur i en monter. Andre små og store verk dekker gulv og vegger uansett hvilken retning man snur seg. Trykk, reproduksjoner, skulpturer og malerier. Fotografisk dokumentasjon. Hope-plakaten fra Barrack Obamas 2008-valgkamp. Det er konkurranse om både plassen og oppmerksomheten. Selv med 850 kvadratmeter boltreplass er det overfylt, og de er i ferd med å opprette også et utendørs galleri.

Utstillingen «Discover the Street Art Cultural Heritage» står til 26. mai, og er som gatekunsten i bybildet, nemlig dynamisk. Hvilke verker som vises, vil hele tiden endres.

– Kunsthallen Street Art Norge gir ekstremt gode muligheter for å synliggjøre Street Art og artister og deres kunst fra hele Norden, sier Hanø. 

Men ikke alle er like begeistret.

Folk fortjener riktig informasjon

Til tross for navnet har Street Art Norge allerede stilt ut flere utstillinger som retter fokuset vekk fra gatekunsten og over på mer konvensjonelle kunstnere.

Kun kort tid etter åpningen har kunsthallen blant annet satset på en utstilling med den islandske kunstneren Haukur Halldorsson (alder 86 år). Haukur er mest kjent for illustrasjoner og skulpturer som tar inspirasjon fra norrøne sagn. Hans tilknytning til gatekunsten er svak – noen veggmalerier – noe også Street Art Norge skrev i en tekst som tilhørte utstillingen.

Ved utstillingsåpningen var den islandske ambassadøren til Norge blant gjestene.

En langsiktig strategi, forteller Hanø. 

– Vi vil utvikle et nordisk samarbeid om etableringen av et fremtidig nordisk Street Art Museum, sier Hanø.

SplitCity har snakket med flere som er bekymret for at den nye gatekunstsatsningen på Vulkan favner for bredt. Bekymringen er at gatekunsten ikke får den oppmerksomheten den fortjener ved en slik storsatsning.

I løpet av året har kunsthallen planlagt en egen utstilling for AI- og kryptokunst. En annen utstilling har bare fått tittelen «Refusert», hvor kunsthallen slår fast at «alle artister/kunstnere som er blitt refusert, er velkommen til å delta».

På spørsmål fra SplitCity om hvilken definisjon av gatekunst som Street Art Norge egentlig opererer med, forklarer Hanø at Street Art Norge ser på gatekunst som «All kunst i det offentlig rom» 

– Og da menes «Det offentlige rom» som alt utendørs. Noen mener kanskje at vi utvider begrepet, men det mener altså ikke vi, sier Hanø.

– Hvor kom ideen fra å erklære all offentlig kunst som street art?

– Hvem sitter på definisjonsmakten? Spør du hva Street Art er i Bergen, Oslo, Stockholm eller Helsinki, så får du litt ulike svar. Til og med innad i Oslo vil du få litt ulike svar. Vi skal flytte grenser og skape økt innsikt om Street Art og synlighet om alle artistene i Norden. Vårt mål er å ta vare på historien og bidra til å utvikle bransjen.

Skribent og graffitikjenner Jon Olsen er blant dem som er skuffet over at et selverklært visningssted for Street Art helt fra starten viser andre uttrykk, under påskudd av åpenhet.

– Denne utvannede definisjonen undergraver graffitikulturens unike, politiske historie. Gatekunst som kunstsjanger har oppstått og fått sin form som et direkte resultat av graffitikulturens kamp mot politiske myndigheter, mener Olsen.

Les også: Krigen mot graffiti: Foreldre ble skremt med falske bøter i postkassa og graffitiartister ble portrettert uten hjerne.

Også James Finucane fra Street Art Oslo, som blant annet står bak gatekunstfestivalen Løkka lykke, stiller seg kritisk til prosjektet på Vulkan.

– At all kunst i gata er gatekunst, er en populær forståelse, men det gjør gatekunsten til et catch-all-begrep som ikke er tilfredsstillende, mener han.

– Folk fortjener å få riktig informasjon, og bli opplyst når de søker informasjon om denne bevegelsen. Alt annet er for dårlig.

Et såpestykke

Men er det så svart-hvitt? En som synes at frontene har en tendens til å bli vel steile når det er snakk om gatekunst er Simon Alfredo. Han driver eget designbyrå, og utfører blant annet gatekunstoppdrag.

Han beskriver gatekunsten som et såpestykke.

– Det kan ikke defineres hundre prosent. Man kan jo prøve, men ingen er helt enig, sier han.

Alfredo sammenligner diskusjonene rundt gatekunsten med tilstandene i hiphopmiljøet på 90-tallet. 

– Det var om å gjøre å ikke selge plater. Man skulle være så «real» at man ikke solgte en dritt. Men hva skal man leve av da, spør han.

Alfredo tror at tiden er litt over for idealismen, hvor gatekunstnere og andre kan tillate seg å aktivt ikke ønske å drive kommersielt.

– Moren min flyttet til Norge uten en eneste krone. Vi hadde ingenting da jeg vokste opp. Man må ta et ansvar. For seg selv og familien. Å tjene penger kommer først, og så kan man få overskudd til å drive med andre greier.

Alfredo tror Street Art Norge kan være positivt i denne sammenhengen.

– Jeg tror alle aktører har noe for seg. Graffiti er mer introvert, street art er mer ekstrovert. Man trenger litt av alt, det gir gode synergier. Det er en plass for alt, mener Alfredo.

En annen som er mindre kritisk til Street Art Norges brede definisjon av gatekunsten er den bergensbaserte gatekunstneren Dish.

Hun er blant kunstnerne som har verk utstilt hos Street Art Norge. Hun er positiv til at det er kommet et nytt visningssted for street art og urban kunst, og beskriver Street Art Norge som «kjempeviktig».

– Det gir gatekunstnerne flere ben å stå på, også økonomisk, påpeker hun.

– Det er viktig å ha slike steder, spesielt i Oslo, hvor det ikke har eksistert så mange steder i det formatet tidligere.

Dish stiller seg kritisk til at man skal snevre inn definisjonene rundt gatekunst. 

– Gatekunst kan komme i alle former.

Definisjonene er i ferd med å løse seg opp

Laima Nomeikaite er samfunnsgeograf og forsker på gatekunst. Hun forteller til SplitCity Magazine at det i dag kan være vanskelig å skille gatekunst fra kunst i offentlig rom.

– Samtidens gatekunst bygger på ulike historiske avant-garde kunstbevegelser som hip-hop subkultur, dada, futurisme, pop-art, punk, hardcore og skate.

– Avantgarde-kunstnere hadde en alternativ visjon om kunst, byen og hverdagen. Innbyggerne skulle ha rett til å styre byrommet selv. Man så for seg en by utenfor staten, kapitalismen og forbrukersamfunnet, sier Nomeikaite.

– En tradisjonell forståelse av begrepet gatekunst omfatter dermed det som usanksjonert: kunst som lages utenfor den formelle kunstsfæren.

Siden tidlig på 2000-tallet har gatekunsten raskt endret seg i form, funksjon og innhold. Den er blitt en vare som kjøpes og selges. Ikke minst er gatekunsten, med stor G, blitt et medieprodukt som eksisterer ikke bare i gatebildet, men også via bilder som spres på internett.

Det har ført til at definisjonene er i ferd med å løse seg opp.

– I dag er gatekunsten en hybridform av visuell urban kunst, der virtuelle og fysiske rom, samt ulovlige og lovlige og ikke-kommersielle og kommersielle aktiviteter henger sammen, sier Nomeikaite.


Les også: Gratiskunsten: Gatekunstens og graffitiens essens er midlertidighet


Hvis man allikevel skal streke opp skillelinjer mellom gatekunsten og den øvrige kunstverdenen, peker Nomeikaite på den svenske sosiologen og gatekunstforskeren Peter Bengtsen, som poengterer at det uoffisielle elementet ved gatekunsten er et meningsbærende element i seg selv.

– Selv om den er del av kunst i offentlig rom, og del av kommersialiseringen, så har den også sine motkrefter og elementer ved seg som skiller den fra offentlig kunst.

De store tar ikke ansvar

Viktor Gjengaar fra foreningen Urban Samtidskunst mener Street Art Norge først og fremst fyller et rom etterlatt av de store kunstinstitusjonene.

– Dette er noe som skjer fordi offentlige kunstinstitusjoner ikke tar på seg formidlingsansvaret knyttet til denne kunstbevegelsen. Det har vært et vakuum hvor ingen har formidlet noe, og da er det folk som ser sitt snitt til å presentere på sin måte. Det er det som skjer her, sier Gjengaar.

– Så er det et spørsmål om det er til gangs eller ikke. Om publikum blir bedre opplyst av dette her. Det tviler jeg på.

Bedt om å bytte navn

Etter at Street Art Norge åpnet i februar, søkte James Finucane og Street Art Oslo Patentstyret om varemerkebeskyttelse. De mente at Hanøs navn var for likt deres eget. Søknaden er foreløpig avslått. Finucane har ifølge Hanø bedt Street Art Norge om å bytte navn. 

Det akter kunsthallen ikke å gjøre.

Denne navnekonflikten ulmer i bakgrunnen her.

Finucane har ikke ønsket å kommentere navnekonflikten videre.

Publikum er begeistret

Tilbake på Vulkan forteller Hanø at Street Art Norge er åpne for forslag til forbedringer, men den foreløpige kritikken tar han med ro.

– Det er helt ok å konstatere at vi legger noe forskjellig inn i begrepet. Det er imidlertid ikke helt ok at selve forutsetningen her er at vi bryter med begrepet. Det er ikke korrekt, selv om de intervjuede i miljøet rundt SplitCity er skjønt enige. Vi utvider ikke begrepet – dette er definisjonen vi står for og har valgt å bruke, sier han.

Responsen fra publikum er desto viktigere, og den er han fornøyd med.

– Publikum er jevnt over veldig begeistret. Vi er glad for den gode responsen vi har fått så langt.

Olsen er derimot ikke overbevist. 

– Med Street Art Norge sin altomfattende definisjon er gatekunsten allerede flere tusen år gammel og veldig lite kontroversiell. Det er viktig å skille tradisjonell kunst fra street art, selv om begge befinner seg på gaten.

Leserinnlegg – følg debatten videre

Ønsker du å skrive et leserinnlegg? Send oss gjerne tekst på email: contact@splitcitymagazine.com

Liker du artiklene våre og ønsker å se mer?

Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle.

Hjelp oss ved å donnere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.

Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.

Du kan også støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk designet eksklusivt for SplitCity Magazine. Alt overskudd går til videre drift av magasinet.