Tekst: Henrik O. Rasch

Foto: Nuart

Årets NuArt i Stavanger går tilbake til røttene i et forsøk på å definere hva en «Street Art»-by skal være.

– Vi har bestemt oss for å droppe alt av byråkrati, politisk lobbyvirksomhet, «cherry picker»-produksjoner, firmasponsoer, presse, hype. You name it.

Det sier grunnlegger Martyn Reed. I år skal alle verkene som produseres være i menneskelig skala. I håp om å skape en selvstyrt opplevelse for både kunstnerne som produserer, og menneskene som beveger seg i byen. En del av det uautorisert –akkurat slik som gatekunst startet.

– Vi jobber med temaet «Intangible», eller levende kulturarv om du vil. Hverdagselementer som kulturuttrykk, historier, minner, sanger og ikke minst håndverk. Deler som kommer fra vår felles fortid som er med oss i vår individuelle nåtid. Det er det vi ønsker å feire i år, og gå tilbake til røttene.

UnArt

Han forteller at utgangspunktet han startet for årets utgave var: Kan man male det man vil, hvor man vil, uten å måtte forholde seg til kuratorer, institusjoner, utviklere og så videre, og fortsatt få noe igjen for det?

– Kanskje vi skal bytte navnet fra NuArt i år, til UnArt. Uncurating, sier Reed

Han er forhåpentligvis klar til å tåle en støyt hvis det skulle dukke opp en.

– Jeg håper det å droppe alt av kontorarbeid gjør at jeg kan dekke opp for noen bøter hvis vi får noen imot oss.

Les også: Strid om street art

Den spanske gatekunstneren Isaac Cordal var en av de første til å jobbe i gatene på årets Nuart festival.

Krik og krok

Det er ingen liste over hvem som skal gjøre hva, eller hvor du kan se hvem. De fleste skal holdes anonyme, men det finnes noen hint.

– Jeg har dokumentert flere hundre steder og vegger det kan gjøres ting på, men siden en del skal foregå under radaren kommer jeg ikke til å annonsere noe. Det jeg kan si er at vi har med 20 kunstnere så langt. Noen nye, og noen som har kommet tilbake.

Man kan allerede finne spor av NuArt rundt omkring i byen.

– Det har blitt produsert over 40 verk så langt, så mot slutten vil det forhåpentligvis være en solid dekning, og man skal ikke trenge å gå veldig langt før man skal se noe kreativt, sier Reed.

Ideelt sett ønsker han at man skal kunne stå hvor som helst i Stavanger sentrum, og ha mulighet til å få øye på noe.

«Se der»

I stedet for å gjøre som tidligere, med intens produksjon i touker, er årets festival et 3-måneders eksperiment. NuArtStavanger skal pågå hele høsten fra starten av september fremtil 1. desember. Noe av det som vil bli produsert skal utvilsomt se ut som en del av festivalen, men Reed har i tankene at ikke alt skal være like åpenbart.

– Jeg vil at folk skal kunne finne ting på egenhånd, og ønsker ikke at noen skal være viktigere enn andre. I år er det ingen «headlinere» som skal ta oppmerksomheten bort fra andre verk.

Stencil kunst hører med når man går “Back to basics“, og flere kunstnere har allerede satt sitt preg på gatene i Stavanger.

Noen av verkene vil bli publisert så fort de er oppe og står, men plasseringen må aktivt oppsøkes selv.

– Jeg har mye mer lyst til at folk skal utforske og oppdage på egenhånd, og tolke på sin egen måte.

Det som produseres skal ha en viss forankring til stedet eller hjørnet det tilhører.

– Vi prøver å ha en relevans til stedet og konteksten alt produseres i. Jeg mener det hever kvaliteten på verkene, og gjør dem sterkere, sier Reed.

Flittin’

Med NuArt Aberdeen, som jobber mer med store internasjonale navn, og veggmaleri og muraler, virker Stavanger som den rake motsetningen.

– Det er noe eget med kunstnere som bare får boltre seg fritt, og uten noen å forholde seg til. I Aberdeen samarbeides det i stor skala. I Stavanger skal vi ta den plassen vi vil ha, sier Reed, og fortsetter:

– Det er ingen som ville støttet et sånt opplegg, med å bare boltre seg fritt, men det er akkurat den spontaniteten jeg liker, og vil utvikle med Stavanger.

Les også:
- Graffiti: Fra nulltoleranse til full toleranse

- Hva er forskjellen på street art og graffiti?

- Verdens første AI-genererte veggmaleri er malt i Stockholm

Liker du artiklene våre og ønsker å lese mer?

Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle. Du kan støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk, designet eksklusivt for SplitCity Magazine, eller donere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.

Alt overskudd går til videre drift av magasinet. Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.

På forhånd, takk!