I Oslo-by er det en kjent og kjær delegasjon fra søta bror, men utenom serviceindustrien har også de berørt av den kreative gunst falt over grensa: en av disse er Mikael Noguchi, en visuell utøver av rang.

Foto: Henrik Sporsheim

Tekst: Elisteinar Tenga

Lokasjon: Stavangergata 31-35

Fra ungt av har han vært en illustratør og vokste opp med fantasifulle tegninger av romskip, monstre og tegneserier. Teften for offentlige verk kom gjennom oppveksten i det knalltøffe graffiti-miljøet rundt og i Stockholm på 80-tallet: et klart hierarki, hvor om man ikke var flink nok, ikke engang fikk hilse på de som var bedre.

Forbilder som Baze, Mania og Bonus var de som inspirerte. Noguchi tok ikke de harde nykkene personlig, dro hjem, øvde og kjempet seg innover i byen. Med en mentor foran seg og pastellfarge i hånden var det bombing som gjaldt og han begynte å sette preg på byen.

Les også om Gatekunstneren Mucho´s unike univers som pryder Trosterud T-banestasjon

Men Mikael har diversitet i sine uttrykk: grafittien ble lagt på hylla ganske tidlig og han fikk etter hvert erfaring i den norske spill-bedriften Funcom. Der fikk han erfaring med animasjon, pikselgrafikk, illustrasjon og karakterdesign. En tettpakket gjeng som dro på akttegning og ga hverandre utfordringer, videreførte hans teknikker ytterligere.

Han utviklet også sin lidenskap for tegneserier og ble sammen med Øyvind Holen tildelt Fagbokprisen av kulturdepartementet og SPROING-prisen for tegneserien «Drabant». Han har også digitale ferdigheter, noe som blant annet har gitt han (sammen med Hans Hansen og Åsmund Hasli) nominasjon til Gullruten 2018 i klassen beste design/VFX for Takin’ Ova. En 3D artist, videospillutvikler, illustratør med mer: en grafisk virtuos.

Denne selvlærte, selvutnevnte visuelle geek kunne selv med alle disse suksessfulle sidesprangene, ikke fornekte kjærligheten for en ren betongvegg, friluften og den frie hånd. Og etter en 20 års pause fra graffiti begynte Noguchi med den mer aksepterte lillebroren: street art. Eller som han kaller det «veggmalerier som ikke passer inn i graffitiens uttrykk».

I hans verk er det viktigste å ha forståelsen av formatet, proporsjonene og dernest visualiseringen av verket. Med og uten skisse, på bestilling eller rent av-øyeblikket: han har mange metoder. Det eneste han ikke rører er sjablonger: post-Banksy har originaliteten i denne teknikken blitt borte, har han kommentert.

Les også om Oslo´s nye og miljøvennlige gatekunst festival; Løkka Lykke

Når familiefaren fikk male en vegg ved sin yngste datters barnehage, var det en liten drøm i oppfyllelse. Mye henting/levering forbi den veggen og tanken hadde streifet han: fin, stor betongvegg. Han skisserte et forslag for kommisjonen og begynte å male en visuell skildring av karakterene i området: en dekorativ «people-watching» som illustrasjon. Han innlemmet noen av de små verkene som prydet veggen fra før, i sine egne farger, skygger og skraveringer. Folk som kom innom ble malt inn: en crew-kompis og hans hund, gatekunstneren Eric Christiansen, hans datter og han selv.

Gatekunsten gjør veggen mer høynet og givende for alle forbipasserende på Bjølsen enn den rustne betongen som var der. Det er mange intrikate referanser og gjemte små-illustrasjoner som fyller ut denne møysomme, delikate og autentiske street-arten!

Veggen er for nabolaget og nabolaget i veggen.

Kom i kontakt med Mikael Noguchi

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med prosjektet “Visit Street Art“, et ambisiøst prosjekt hvor SplitCity Magazine i samarbeid med Kulturrådet og VisitOslo kartlegger noen av høydepunktene i Oslos gatekunst bilde ved hjelp av QR-koder og digital markedsføring.

Utforsk vårt interaktive gatekunst kart med tilgang til informasjon om veggmaleriene i ditt nærområde og kunstnerne bak – ta på gode sko og gjør deg klar til et galleribesøk utenom det vanlige!