En skolegutt på 90-tallet hadde for vane å stirre nysgjerrig på gatekunsten som lå langs t-banesporet. Han merket stadige endringer, og med tiden gikk det sport i å se hvem som var mest aktiv til enhver tid.

Tekst: Henrik O. Rasch

Foto: Martin Whatson

Lokasjon: Thorvald Meyers gate 76

Etter at lyset ble tent langs Kolsåsbanen har Martin Whatson klatret på den kreative stigen, og klart å etablere seg som en foregangsmann for gatekunst i Norge. 

– Det var så mye som skjedde da vi var tenåringer på 90-tallet, så vi fulgte i grunn bare med på hvordan ting utviklet seg. Det er der interessen startet. Etterhvert begynte jeg å dra rundt med kamera for å fotografere de forskjellige piecene som dukket opp.

Selv begynte han ikke med graffiti før tidlig 2000.

– Mine foreldre drev med mye kreativt, så jeg har alltid tegnet mye. Men det var ikke før jeg var i midten av tenårene at jeg begynte å bruke sprayboks i stedet for blyant, sier han.

Ikke lenge etter oppdaget han Banksy, og fant med tiden ut at han ville utvikle seg videre ved å jobbe mer med sjablong.

– Han (Banksy red.anm.) var ikke spesielt kjent på den tiden, men hadde allerede klart å etablere seg med en særegen stil. Det ble en stor inspirasjon, og noe jeg ville forsøke å gjøre på min egen måte. Mye av det bruker jeg fortsatt den dag i dag.

Men det var ikke gitt at han skulle kunne leve av sin egen hobby.

– Etter videregående studere jeg Grafisk Design på Westerdals. Jeg tenkte ikke da at det var mulig å leve av å være kunstner. Sånn er det fortsatt for mange, men jeg har jobbet hardt, og vært heldig.

Egen stil

Etter å ha jobbet utelukkende med den strukturerte formen som er sjablong i et par år, begynte Whatson å se tilbake på de mer kreative formene han startet med. 

– Med sjablonger er det et langt større behov for å planlegge. Fargebruken min har alltid vært der og da, så jeg lengtet tilbake til den spontaniteten jeg hadde i starten, sier han.

I dag er det kombinasjonen av de to, graffiti og sjablong, som utgjør varemerket til Whatson. Verkene hans finnes på betongvegger og i stuer. På gamle plater, papp og papir. 

– Alt fungerer. Det er lerret det har gått i de seneste årene, men jeg liker å variere. Spesielt på metall. Det er noe med metall som får kontrastene og fargene til å "poppe", forteller han.

I sommer malte Martin Whatson denne veggen i Thorvald Meyers gate 76 i Oslo. Prosjektet ble kuratert av SMWHR Studio.

Kombinert med kunnskap han lærte seg på Westerdals, som komposisjon og fargeteori, har Whatson klart å etablere seg som et internasjonalt fenomen. 

Verkene hans er å finne over hele verden, blant annet i Miami, Tokyo, Aalborg, Manchester og flere steder i Italia. Han har også blitt stilt ut i diverse private samlinger og institusjoner i Los Angeles, New York og London. I Norge finnes han mest i Stavanger. 

– Ting har utviklet seg veldig naturlig. Det å drive med gatekunst, og kanskje spesielt på starten av 2000-tallet, var ikke veldig utbredt. Det er en internasjonal scene, men et lite miljø, så jeg har blitt kjent med mange verden over, spesielt i England som var svært tidlig ute, og med det fått tilbud om en del jobber rundt omkring.

Rafinert

Likevel er det prioriteringer som må gjøres. Med et mer ettertraktet navn følger også en etterspørsel.

– Jeg forsøker å balansere det arbeide i åpent rom og med private verk så godt det lar seg gjøre. Det jeg gjør blir langt mer tilgjengelig hvis det er på offentlige vegger og kan aktivt oppsøkes, samtidig som det er noe spesielt ved å plassere mitt eget budskap på veggene til andre personer i deres hjem, sier han.

– Mye av det å være kunstner i dag handler om å kunne arbeide på langt flere flater enn før. Ikke bare vegg eller på lerret, men også å navigere seg rundt på sosiale medier.

Samtidig er det ikke bare å boltre seg fritt slik han kunne finne på å gjøre tidligere.

– Sånn som min fremgangsmetode har endt opp med å bli er det vanskelig å male uten tillatelse i forkant, så den spenningen er ikke der lenger. Men jeg har fått flere tilbud om å male i mitt nærområde, så det tar jeg med meg. Men det er alltid en spenning knyttet til reaksjonene man får på å eksponere arbeidet sitt såpass offentlig, forteller Whatson.

Denne veggen kan ses i Thorvald Meyers gate 76 nederst på Grünerløkka i Oslo.

Allemannseie 

Whatson henter inspirasjon fra det aller meste. Alt fra gamle bygninger og reklameplakater, til film og musikk. I tillegg til kunst han selv samler på.

– Jeg finner mye fint i det de fleste andre syntes er stygt. Falleferdige fabrikker, forlatte lokaler. Jeg tenker ofte på en dør i Brenneriveien. Hele veggen rundt var blitt malt hvit, mens døren var totalt nedtagget. Det konkrete i det andre fargerike, tilsynelatende kaotiske, rundt likte jeg veldig godt. Hele Brenneriveien er på sin måte en inspirasjon med tanke på at det har fått være sånn som det er, så lenge.

Kunnskapen fra Westerdals og døren i veien kommer også til uttrykk i andre måter Whatson jobber på.

– Jeg mener det trenger å være en symbiose mellom veggen og verket. Det er ikke nødvendig å bruke ting fra veggen som en del av motivet, men jeg syntes det er viktig at det er en balanse mellom det man maler, og veggen i seg selv – enten det fyller hele, eller bare en liten del, sier han.

Ved å kombinere monokrome motiver i sjablong og et varierende fargespekter forsøker Whatson å skape en egen dimensjon til verkene sine – ofte med subtile budskap. For han er det viktig at det er gjenkjennelig for folk, og at det inneholder en viss rød tråd man kan følge.

– Man skal kunne se hvem det er enten det er på en liten vegg i en leilighet eller en hel fasade. Jeg følger en liten oppskrift, men jeg vil heller ikke at det skal bli for repetitivt, og skyter inn: 

– Mitt problem er at jeg aldri blir helt ferdig. Spesielt i fargene jeg bruker. På et tidspunkt må man si stopp før det blir overarbeidet.

Men selv om han nå lever av å produsere kunst andre aspirerer etter, forsøker han å holde beina planta på jorda. 

– Jeg har en veldig A4-tilnærming til kunstnerlivet. Det er en del dagligdagse ting som må gjennomføres, med barn og hjem, men man kan aldri legge den livsstilen, som kunst tross alt er, fra seg. Når man ender opp med hobbyen som yrke må man finne på noe annet. Men jeg forsøker å trene en del for å rense hodet, hente ny inspirasjon, og unngå belastningsskader fra å male hver dag, forteller han.

Aktuelt:

I dag er Whatson blitt en del av SMWHR Studio, et management-byrå for urbane kunstnere. Gjennom fokuset på både tradisjonelle og konseptuelle former for gatekunst, har byrået opparbeidet gode samarbeid med blant annet Hama Woods og SinnSykShit. 

Gjennom SMWHR har Whatson blant annet gjort et samarbeid med møbelprodusenten Eikund. Her utfordrer møbelprodusenten og Whatson ideen mellom kunst og brukskunst. Et initiativ som de håper kan skape mer forståelse innad i kunstmiljøet for hvordan deres kunstneriske egenskaper kan være en ressurs for andre. 

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med prosjektet “Visit Street Art“, et ambisiøst prosjekt hvor SplitCity Magazine i samarbeid med Kulturrådet og VisitOslo kartlegger noen av høydepunktene i Oslos gatekunst bilde ved hjelp av QR-koder og digital markedsføring.

Utforsk vårt interaktive gatekunst kart med tilgang til informasjon om veggmaleriene i ditt nærområde og kunstnerne bak – ta på gode sko og gjør deg klar til et galleribesøk utenom det vanlige!

Trenger din vegg urban kunst?

Send oss en e-mail, så setter vi deg kontakt med kunstnerene du leter etter.