Tekst: Maren Svendsen Bröking

Graffiti og street art pryder urbane landskap med fargerike uttrykk og sterke budskap, men hva skiller egentlig disse to kunstformene hvor noen ser hærverk, mens andre ser kunst?

I mange urbane områder vil du finne former for visuelle uttrykk i gatene. Sterke farger, motiver og budskap preger den ellers anonyme infrastrukturen, best beskrevet som en uoppfordret demokratisering av kunst og kreativitet, fullstendig åpent for det vandrende øye. Av noen blir det ansett som hærverk og vandalisme, for andre utgjør det et organisk tilskudd til omgivelsene vi lever i. Både graffiti og street art er offentlige visuelle ytringer, åpent for alle og skjermet for ingen. Likevel får man stadig høre at det finnes kategoriske forskjeller på de ulike uttrykksformene. Så hva kjennetegner egentlig graffiti og street art, og hva er deres relasjon?

To komparative sjangre

Graffiti og street art lever begge om hverandre i det urbane landskapet, og å skille mellom dem kan være utfordrende. Den mest åpenbare forskjellen kan argumenteres å være intensjon. I motsetning til graffiti som i hovedsak er basert på identitetsskapning innad i en subkultur, er street art ofte en personlig formidling av et sosiopolitisk budskap. I tillegg er graffiti basert på kunsten å male bokstaver, hvorav street art omfatter de fleste former for visuell utrykning, med elementer fra grafisk design, illustrasjon og andre kreative grener. Fra et kulturmessig standpunkt er graffiti assosiert med andre subkulturer som hiphop og punk, og kan representere en form for provokasjon og protest uten å nødvendigvis være budskapsbasert. Historisk kommer graffitikunsten fra hiphop-kulturen som oppsto i New York på 70-tallet, og er en av hiphopens fire hjørnesteiner: Dj`ing, Breaking, Rap og Graffiti. Mens graffiti ofte blir utført med intensjon om å kommunisere med andre graffitiartister – ikke offentligheten, er Street Art på sin side en aktivistisk kunstgren som ønsker å skape ettertanke og påvirkning i den offentlige sfære. 

Hva er Graffiti?

Ordet graffiti stammer fra det italienske ordet graffio som betyr å skrible eller å skrape/ripe (inn). I sin essens er graffiti en mangfoldig form for visuelt uttrykk som involverer å lage bilder, symboler eller stiliserte bokstaver på offentlige steder. Graffiti utføres vanligvis med spraymaling, tusj eller andre verktøy på tog, t-bane, vegger og bygninger. Utøveren skriver sitt valgte pseudonym eller representerer et “crew”, med den hensikt å etterlate et merke i det offentlige rom med høyest mulig synlighet. Intensjonen bak er ofte todelt; på en side søker man å markere seg innad i en subkultur ved å vise ferdighet, kreativitet og mot, på en annen side bruker noen graffiti som en form for samfunnsopprør ved å male ulovlig. I dag utgjør graffiti-scenen en verdensomspennende subkultur, og det er kun kreativiteten som setter grenser. Med et søkende blikk vil du hurtig finne et bredt spekter av uttrykk og stiler, fra raske tags til forseggjorte pieces.

Tags

Tags regnes som en av de enkleste formene for graffiti, hvor man skriver en stilisert signatur eller symbol for å etablere ens tilstedeværelse eller identitet innenfor et bestemt område. Begrepet “tagging” er et medieskapt ord med negative konnotasjoner, som ikke benyttes av miljøet selv. En tag utvikles over tid i takt med teknikk, med et mål om å skape et personlig og unikt visuelt uttrykk, og taggen danner på mange måter grunnlaget for andre stiler. En tag kan variere i kompleksitet og uttrykk, alt fra helt enkle blokkbokstaver til intrikate signaturer med en tydelig stil som er unik for de forskjellige writerne (graffitiartister). For mange utøvere handler tagging om å etablere en tilstedeværelse i byrommet, samtidig som det er en form for personlig markering eller identitestærklæring innenfor en subkultur. Denne graffitigrenen blir stadig vekk forbundet med ulovlig graffiti, hvorav mange deler ulike synspunkt på grensen mellom kunst og hærverk. 

Throw-ups

En throw-up er en stilisert og raskt utført form for graffiti, større og mer billedlig enn en tag, men fortsatt mindre avansert enn en piece. Uttrykket throw-up kommer av at de er ment til å “kastes” raskt opp på en vegg, vanligvis med spraymaling. Innimellom skriver utøverne kun de to første bokstavene av et pseudonym eller crewnavn for å spare tid. Throw-ups eller “throws” kjennetegnes gjerne av store, avrundede bokstaver med rene linjer, en solid fyllfarge, en kontrastfylt “outline”, og er designet for å utføres raskt med en følelse av hast og effektivitet. “Hollow” er en spesifikk stil innenfor throws hvor bokstavene mangler fyll, og består av kun en outline – den ofte sorte konturen som definerer bokstavene. Hollows er hakket simplere, og har fokus på strukturen og formen til selve bokstavene. På grunn av sin strenge og langvarige nulltoleranse-politikk som førte til at miljøet fikk liten tid og få muligheter til å male, har Oslo blitt kjent som en by med mye tagging og throw-ups. 

Pieces

En “piece”, forkortelse for “masterpiece”, refererer til en mer forseggjort og detaljert form for graffiti, ofte i form av et stort og fargerikt bilde som inkluderer intrikate bokstaver, tegn og ulike elementer. I motsetning til tags og throw-ups er en piece mer tids- og ferdighetskrevende, og det handler om kunstnerisk frihet og god teknikk. De utføres gjerne på utpekte lovlige vegger, som bestillingsverk, eller ulovlig på byens mange overflater. En piece av høy kvalitet kalles en “burner”. De er preget av eksepsjonell ferdighet, forseggjort design, farger og helhetlig visuell effekt. Disse piecene krever ofte betydelig tid og krefter, og vises i stor skala utøverens kreativitet og mestring av ulike teknikker som intrikate bokstaver, 3D-effekter, skyggelegging og karakterdesign. Flere piecer malt sammen, gjerne med tilhørende characters (figurer), kalles en production og er et samarbeid mellom flere graffitikunstnere.

Les også: Seks ting å gjøre i Oslo som street art-entusiast

Hva er Street Art?

Der graffiti utgjør en kreativ subkultur, kan street art, eller gatekunst, beskrives som en samlebetegnelse for ulovlig oppført eller usanksjonert kunst i offentlig rom. Tett tilknyttet er begrepene "uavhengig kunst” og “geriljakunst”, og i likhet med graffiti er de plassert på bygninger og andre offentlig synlige overflater. Street art-bevegelsen antas å ha blomstret ut av New York Citys graffiti-scene sent på 70-tallet og utviklet seg til å bli en mer kommersiell form for kunst. Hovedforskjellene ligger nå i budskapet, hvor street art ofte har en tydelig aktivistisk hensikt å formidle et politisk eller sosialt budskap. Mediene varierer i alt fra stencilkunst, paste-ups, klistremerker og installasjoner, til de utbredte store veggmaleriene, såkalte “murals”. Nye navn har vokst fram gjennom denne kontemporære kunstgrenen, og navn som Banksy, Keith Haring, Jean-Michel Basquiat og Norske navn som Dolk, Pøbel, Strøk, DotDotDot og Martin Whatson er kjent verden over.

Stencils (sjablong)

I street art brukes “stencils” til å lage detaljerte bilder på offentlige overflater og bygninger. Kunstneren bruker forhåndsskjærte sjablonger og maling eller spraycans for å effektivt og presist lage et avtrykk. Teknikken gir mulighet for rask og lik reproduksjon av et motiv, samtidig som at forhåndsarbeidet legger til rette for å skape kraftige budskap. Stencil-art lages ofte i lag med flere sjablonger, for å skape et kontrastfylt minimalistisk estetikk med rene, definerte former, kanskje best beskrevet som et grafisk og ikonisk uttrykk.

Paste-ups

Paste-ups er en form for street art hvor kunstverk, ofte trykte plakater eller håndtegnede illustrasjoner, limes på overflater ved hjelp av lim. Denne teknikken gir kunstnere muligheten til å raskt distribuere sine verk i byrommet. Paste-ups er en effektiv måte å spre budskap på, og kan variere fra enkle, monokrome trykk til detaljerte, fargerike illustrasjoner. Metoden tillater også en viss grad av reproduksjon, slik at kunstnere kan spre samme verk over flere steder.

Murals (veggmalerier)

Veggmalerier er, som indikert i navnet, store kunstverk malt direkte på vegger og vidstrakte overflater i det felles byrom. En mural kan bestå av både graffiti- og/eller gatekunst. Spesielt for kunstformen er ofte en slående størrelse, at det er et offentlig utstilt verk, og det faktum at man bruker selve infrastrukturen som lerret. Slik som annen street-art bruker gjerne kunstnerne mediet til å skape sosiale, politiske eller kulturelle uttrykk. I mange tilfeller utføres murals i samarbeid mellom lokalsamfunn og kunstner, med hensikt om å få engasjement og visuell kultur ut i gatene. Mest generelt, og kanskje dermed viktigst, er at murals tilføyer farge, kreativitet og liv til byens overflater. 

Les også: Hvor mye koster et veggmaleri?

Liker du artiklene våre og ønsker å se mer?

Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle.

Hjelp oss ved å donnere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.

Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.

Du kan også støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk designet eksklusivt for SplitCity Magazine. Alt overskudd går til videre drift av magasinet.