Gatekunstneren Hello The Mushroom er blant de som har forbigått det normative narrativ rundt suksessfulle kunstnere. Utenom et par introduksjons timer med aktmodeller og maleteknikk i ungdommen, har hun ingen annen utdannelse. Noe som ikke stoppet hennes visuelle gunst i å bråvåkne og dundre forbi de fleste.

Tekst: Elisteinar Tenga

Foto: Per Haram

Lokasjon: Vulkan (mot Møllerveien)

10.000 timer. Talent. Barnestjerne. Dette er de en tenker seg når en funderer på bakgrunnen til høyst begavede mennesker som er de flinkeste i sitt felt.

I vårt samfunns samtid er det en forankret ide om at en skal ha vært målrettet og startet tidlig, for å kunne oppnå høy måloppnåelse og nå inn i den lille enklaven som blir kalt profesjonelle.

Spesielt idrett og kunst er to verdener der denne ideen om et liv satt ut fra fødselen av regjerer. Men der idretten ofte hindrer de som starter sent, har kunsten (med sine kreative og intellektuelle egenskaper) muliggjort en sen inngang til virket, slik tilfelle var for Hello The Mushroom.

Etter lenge å ha undret og vært fascinert av gatekunsten gikk det opp for henne: hun måtte ikke spørre om lov for å lage et offentlig veggmaleri. En tur til Berlin i 2016 ga rom for hennes debut og etter returen til London ble hun kjapt aktiv i bybildet.

Oppdag gatekunsten i Oslo med vårt interaktive gatekunstkart 

Det er en lang vei fra det stillestående, modererte og tamme boligområdet hun vokste opp i ved Lisboa. Med null kunst av noe som helst type, ei heller noe som inspirerte, var dette ikke et sted å bli. Sentrum av metropolen Lisboa ble hennes bosted etter hun flyttet hjemme fra i tidlig tjue-åra og der begynte lidenskapen med å jakte på sjablong-kunst.

Etter London fristet og steget over kontinent og kanal ble tatt, ble kvaliteten og diversiteten på gatekunsten i byen altoppslukende. Londons hektiske, vibrante og aktive miljø ble ideelt når hun etter hvert fikk innpass i de subkulturen hun drev med og nye venner attpåtil.

Hennes uortodokse innfallsvinkel ga en indre forståelse og glede for kunst uten for mye pomp og prakt: en lidenskap og søken etter en jordnær estetikk uten for rene kanter og slag.

Siden barndommen av har dette fått utløp gjennom hennes elsk for collage og de siste årene ved bruk akrylpenner på for eksempel magasiner. Akrylen gir fleksibilitet der en collage har sine restriksjoner i at kildematerialet bare er tilgjengelig, publisert materiale. Å stadig ekspandere med collage-fundamentet og å gi nye lag dimensjoner gjør at hun også eksperimenterer med tekstiler og 3D-verk i tillegg.

Denne veggen kan du se på Vulkan i Oslo. Hello The Mushroom malte veggen i forbindelse med Løkka-Lykke gatekunstfestival, produsert av Street Art Oslo.

Intuitivt arbeid uten sketsjer er hennes styrke, men det betyr ikke at verkene mangler struktur. Ved kompliserte mønstre brukes skisser, men angående veggmalerier er det arkitekturen som er leder pekepinnen. Naturen til kunsten er spontant, men i spontaniteten er det alltid en rullende betraktning av hva slags illustrasjoner som passer hvor, mens en jakter betong-flater i nattemørket.  

Les også om Julius Karoubi og Kim A. Roland som har malt veggen ved rett ved siden av Hello The Mushroom på Vulkan

Arbeidet er å finne i forskjellige former på gaten og i gallerier. Gjennom hennes ekspandering oppå et collage-fundament og bruken av lag av tekstur, både litterær og figurativ, er hennes kunst fremadstormende, frisk og kontemporær. Denne post-dadaistiske stilen har en sans av humor i reflekteringen av seksualitet, skjønnhets-standarder og den kulturelle diskurs rundt kjønnsroller og feminitet.

På den andre siden kan verkene inneholde seriøse narrativ og tyngre tema som kunstnerens egen seier mot kreft. Et kjennetegn er hennes symbolske hodeskaller som representerer livets flyktighet og kreerer en indre re-evaluering og videre diskurs rundt hva egentlig vi lever for.

Med denne egenartede og unike filosofien har hun vunnet over kunstverdenen og stilt ut i flere gallerier over hele verden: inkludert Saatchi Gallery og Well Hung Gallery i London og flere ganger samarbeidet med Fitzwiliiam Museum i Cambridge. Hennes arbeid er i skrivende stund å finne i London, New York, LA, Berlin og heldigvis også her i vårt kjære Oslo, om man er heldig.

Fra London til Hakadal under pandemien, ønsket om en vei ut av hodeskalle motivet og med et ønske om å blåse opp paste-up kulturen i Oslo: det er en kruttønne av hardtslående gatekunst i vente og hvor heldige er som for være vitne til det.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med prosjektet “Visit Street Art“, et ambisiøst prosjekt hvor SplitCity Magazine i samarbeid med Kulturrådet og VisitOslo kartlegger noen av høydepunktene i Oslos gatekunst bilde ved hjelp av QR-koder og digital markedsføring.

Utforsk vårt interaktive gatekunst kart med tilgang til informasjon om veggmaleriene i ditt nærområde og kunstnerne bak – ta på gode sko og gjør deg klar til et galleribesøk utenom det vanlige!

Trenger din vegg urban kunst?

Send oss en e-mail, så setter vi deg kontakt med kunstnerene du leter etter.