Tekst og foto: Laima Nomeikaite

(Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Klassekampen 28. september 2022)

Gatekunstens og graffitiens essens er midlertidighet. Kunstverkene dukker opp og forsvinner igjen, og slik fargelegger de byen, skaper atmosfære, debatt, moro og intensitet. Alle har rett til å like den eller ikke, alle har rett til å fjerne eller bevare den. Byens foranderlige landskap og natur skaper tusenvis av nye versjoner av kunstverkene; en nyvasket vegg gir mulighet for nye verk til å blomstre.

Midlertidighet er gatekunstens motto, men det er noe her som ikke helt stemmer. Myndigheter, byråder og private aktører tar for gitt at gatekunst og graffiti kan skape en livlig og fargerik by, som kan bringe både glede, atmosfære – og av og til fordelaktige økonomiske virkninger – til et bestemt område. Tilsynelatende tenker de at siden disse kunstformene er midlertidige, kan historien slettes uten videre.

Brenneriveien 11 har i mer enn 30 år vært hjertet i graffitiscenen i Oslo, og har rammet inn et fritt og ukonvensjonelt rom for graffitikunstnere til å male, øve og samles. Norges graffiti-‘Kings’ sørget for såkalte piecer av aller høyeste klasse. Her har noen av verdens mest kjente graffitimalere også malt.

Gjennom disse årene har graffitiveggen, sammen med andre kulturaktiviteter og attraksjoner rundt Blå og Hausmania, skapt en av de mest attraktive, alternative og livlige områdene for oss alle i Oslo by. Den sammenhengende kunstneriske aksen langs Brenneriveien, Hausmania og Blå ble skapt improvisatorisk og naturlig, og mange har dratt nytte av den. Tusenvis av turister har fotografert seg selv foran de fargerike veggene. Bedrifter, politikere, folk fra bil- og filmbransjen, en mengde kjendiser har brukt graffitiveggene for å brande seg selv, sine produkter og sine bedrifter – helt gratis.

GRAF­FI­TI OG GATEKUNST:

• Brenneriveien 11 i Oslo har vært et samlings- og utstillingssted for graffitikunstnere i over 30 år.

• I sommer ble en industribygning og tilhørende graffitivegg revet for å gjøre plass til studentboliger.

• Prosessen burde ha involvert flere og tatt høyde for stedets kulturhistoriske verdi, skriver Laima Nomeikaite i denne teksten.

• Nomeikaite er gatekunst- og graffitiforsker.

Om to år skal vi feire førtiårsjubileet for norsk graffiti. Dessverre ble den tretti år gamle graffitiveggen nylig fjernet sammen med det historiske industribygget i Brenneriveien 11, for å frigjøre stedet til studentboliger. «35 years Norwegian Graffiti Anniversary» ble malt i Brenneriveien 11 i 2019. Nå er både kunstverket og veggen borte. Den unike aksen er brutt opp, uten sammenheng. Det står igjen to forlatte og ensomme kunstverker: «Crocodile», malt i 2012 av den verdenskjente walisiske kunstneren Phlegm, og den norske graffitilegenden SEAN 66s verk, som er over 20 år gammel og en av de eldste kunstverker i området.

«En mengde kjendiser har brukt graffitiveggene for å brande seg selv»

«Medvirkning» er forankret i Plan- og bygningsloven som demokratisk rettighet. Alle skal ha mulighet til å gi innspill og være en del av plandialogen. Brenneriveien 11 inngår i den større Blå- og Hausmania-kulturklyngen. Området angår ikke bare naboer og tilhørende bedrifter og myndigheter, men hele Oslo by. Det burde ha blitt åpnet for diskusjon og debatter for interesserte fra hele byen. Dessverre ble det ikke slik.

Mange har dermed ikke visst at det historiske industribygget med den tilhørende graffitiveggen skulle rives, og at studentboliger skulle bygges her i stedet. Beslutningen ble tatt uten noen diskusjon om graffitiveggens kulturhistoriske verdi og områdets kulturbetydning. Selv ikke plan- og kulturminnemyndighetene har nevnt disse momentene i sine uttalelsesbrev.

Det er mangel på studentboliger i Oslo og det bør absolutt bygges flere, men det er også stor mangel på kulturlokaler. Dette området er spesielt egnet for dette. Man kan spørre hvorfor alternative kultursteder og kunstformer nedprioriteres?

Dessverre er skaden gjort, vi kan ikke reparere skaden nå – men noen ting kan fortsatt gjøres. Oslo kommune jobber med en gatekunstplan og Oslo har et stort behov for lovlige graffitivegger (det finnes i dag kun tre i hele byen).

Det er ikke for seint å gjenskape den gamle graffitiveggen ved å bygge en ny, lovlig vegg rundt de nye studentboligene. På denne måten kan alle kan male og ytre seg fritt, og kulturarv- og historie kan formidles videre. Kunstnernes stemme må også bli hørt.

Les også: Krigen mot graffiti