Tekst: Henrik O. Rasch

Foto: Sebastian Elofson

På galleri M35, midt imellom respektable Astrup Fearnley og The Thief, solgte graffitikunstner Eric Ness Christiansen ut sin studie av graffitikunst.

– Målet er å vise graffitien i et fine-art perspektiv.

I en tre-delt serie han selv har kalt «The study» har Christiansen for første gang forsøkt å rendyrke sin egen graffitistil, og vise frem varierte teknikker han besitter, men sjeldent har kunnet vise tidligere.

– Det er mer en studie i hva jeg kan ta med meg inn i graffitikunsten min. Jeg har aldri hatt et fullt fokus på teknikkene jeg har brukt til portrettene, så det var litt på tide. 

«Studien» er delt inn i en ren graffiti-studie, og en farge-studie bestående av portretter og realisme. I midten av galleriet er det en kombinasjon av de to.

– Jeg har alltid solgt ett og ett verk, så mye av mitt ønske var å sette opp flere arbeid i samme rom, med en variasjon, og vise en rød tråd imellom dem på tvers av teknikker og uttrykk, sier han.

Han forteller at han ønsker å putte alt i sin kontekst. Med flere motiver som skal jobbe sammen med de andre uttrykkene. Heve hverandre opp i stedet for at enkeltverk skal skrike etter oppmerksomhet. Men hvordan han skal kombinere de forskjellige teknikkene i ett verk er vanskeligere:

– Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal løse det. Jeg trenger en rød tråd, og har alltid vært litt imot det å bruke graffiti som en bakgrunn, så det blir neste steg.

«E»

Christiansen har sitt navn og omdømme fra graffitien, og han levner ingen tvil:

– Det er det jeg skal fortsette med.

Men i «The study» ønsker han å kombinere de elementene som fikk han selv til å starte med cans.

– Jeg begynte ikke med graffiti for å vise hvor kul den kunne være. Jeg ville utvikle de elementene jeg likte.

Og der kommer bokstavene inn.

– Det er typografien som har vært mest interessant. Bokstaver kan jeg stå med til det uendelige. Uttrykket, og blandingen av gatekultur eldre høystand, og utdyper:

– Typografien var langt mer tradisjonell i gamledager.

Han mener folk flest ser på graffitiverkene som abstrakte, men teknisk sett er bokstavene like figurative [som portrettene].

«E» er med på alt, og er noe Christiansen holder stand ved.

– Jeg kan ikke videreutvikle den noe mer. Det var det første jeg hadde, og jeg ønsker en tydelig og fast signatur. Jeg vil ikke at det skal stå så mye.

Urban mose

Christiansen forholder seg i dag mer til lerret en gatebildet.

– I stedet for å male på vegg blir det mer som et klistremerke der man kan vise teknikker overfor hverandre. Det er et tidsperspektiv å jobbe mer urbant.

Et konkurransepreg, skrike høyest og bli mest sett. Noe han kaller «Urban mose».

– Man lager en piece. Så går det litt tid, og plutselig er det noe nytt på samme sted. Bruken av betong. Det er litt av estetikken i graffiti, som jeg liker, men på lerret kan jeg vise de elementene som gjorde at jeg ble interessert i graffiti.

All gone

Christiansen han har ikke bare skapt maleriene selv, han har også kuratert hele utstillingen selv. Galleriet leide han i to uker og alt salget er gått via Christiansen egne kanaler. Ifølge Christiansen selv har det gått over all forventning. 

– De fleste andre har jo egne agenter og management. Jeg begynte ikke å promotere før det var en uke igjen til åpning, sier han, og:

– Nå er utstillingen over og utsolgt, sier en stolt Christiansen.

Les også: Vestkantens pøbelvelde