Skribent: Ragna Lea

Dette innlegget er skrevet som respons til artikkelen Strid om street art publisert 24. mai på SplitCity Magazine.

Hva er street art? Hvem eier noe som er fritt? For meg er street art frihet. Det er tagging, det er graffiti, det er sjablonger, paste-ups, det er klistremerker, det er kritt, det er å tegne i støv, på veggen, i sanda... det er kunst fritt, gitt og delt!

Det er fritt formidlet, uten sensur, til glede, sjenanse, provokasjon og inspirasjon hvor som helst, i hele verden. Og dess mer ulovlig, jo mer slagkraft. Det krever mot, pågangsmot, utholdenhet, styrke og ofte mye, mye mer for å gjøre det inntrykket, uttrykket, og få satt det avtrykket man så brenner for på denne jorda. All respekt til de som gjør det, som holder ut og er real true stayers. I love and respect you so, so much!

Og jeg elsker også dere som har valgt å bruke livet til å formidle denne kunsten. Ære være dere og all kunnskap, erfaring og dedikasjon dere gir av dere selv. Takk! Dere gjør alle en superviktig jobb i mine øyne.

Street Art Norge har valgt å kalle seg Street Art Norge. De velger å definere street art som noe veldig, veldig bredt og rommer mye som ikke har noe med det vi tradisjonelt tenker er street art. Men hey! De har fått på plass 850 m² utstillingslokale midt i Oslo! Og det rommer også i høyeste grad street art! Let's look at the bright side?

Street Art Norge velger å gi mange, mange kunstnere et sted å vise kunsten sin. Noe som sårt trengs. Og etter min mening bør det applauderes og inkluderes.

Når noen er uvitende, ikke døm, vurder heller å dele på kunnskapen. La oss lage verden til et bedre sted?

I den verden vi lever i i dag, hvor vi ser hvor ødeleggende krig og steile fronter fører frem... la oss stå sammen? La oss lære av hverandre. Let's make art, love and unity – not war!

Flere leserinnlegg – følg debatten videre:

Ønsker du å skrive et leserinnlegg? Send oss gjerne tekst på email: contact@splitcitymagazine.com