Norsk graffitihistorie har opp gjennom årene fått noen solide bein å stå på, og nå førstkommende lørdag lanseres boken om en av de ubestridte legendene; Goal, som har holdt på med graffiti siden 1984 og som fortsatt holder det gående langs Oslos gater og toglinjer.

I 1984 ble filmen Beat Street satt opp på Colosseum kino. Filmen får ofte æren for å ha bragt hiphop og graffiti til Norge, men Goal og hans likesinnede var allerede godt i gang før premierevisningen.

Selv om det på den tiden først og fremst handlet om å lage masterpiecer på togstasjonene, fant Goal og vennen Shy raskt veien ned på skinnegangen for å male navnet sitt på utsiden av T-banevognene. Med dette ble de sannsynligvis de første som noensinne malte på utsiden av togsettene i Oslo. I motsetning til i dag kunne en T-banepiece få rulle i trafikk i flere måneder dersom den ble gjort på den rette delen av T-banelinjen. Disse rullende reklameplakatene ble etterhvert attraktive mål for graffitiartister.

Siden den gang, da Goal og vennen Shy lusket ned på T-banelinjen, har Goal utmerket seg som en av Norges største og eldste graffitilegender. Han har vært en svært viktige person for både graffiti- og hiphop kulturen i Norge, og knyttet viktige internasjonale relasjoner med unge kreative personer på tvers av landegrenser. Allerede på 80-tallet reiste Goal til byer som Stockholm, Hamburg og København, før han på 90-tallet var blant de første writerne som tok turen til graffitiens fødested, New York. Han har vært en av lederskikkelsene i notoriske crew (betegnelse på graffiti gruppe) som Crime Empire – som i 1986 varslet en opptrapping av maling på Oslo sine T-baner og stasjoner som en reaksjon til den hyppige fjerningen av graffiti. Goal kom da med følgende sitat til Aftenposten:

«Vi er sinte på Oslo Sporveier for at maleriene våre ikke får stå i fred. Vår kunst er like mye verd som Edvard Munchs. Det er bedre med fine motiver og friske farger enn grå betongvegger»

Senere opprettet han den skandinaviske graffitigruppen “All In One”, med noen av de mest profilerte graffitiartistene i Skandinavia bestående av han selv fra Oslo, Circle og Tarik fra Stockholm, samt danskene Bates, Side og Great. Han startet også gruppen “United Taggers”, det nærmeste man kan komme en fagforening for graffitiartister i Norge.

Å kalle Goal en pionér, er ingen overdrivelse. Han utmerket seg tidlig med sine helt særegne stiler og teknikker. Kvaliteter som har blitt lagt merke til i graffitimagasiner og bøker rundt om i hele verden.

I tillegg har han vært en sentral figur i opprettelsen av sine egne publikasjoner, mest kjent som redaktør for hip hop magasinet FatCap, og som medredaktør for bøkene «Graff Wars» (2010) og «Stencil Wars» (2012), utgitt av Kontur Forlag.

Til tross for Goal sin enorme innflytelse på det norske graffiti miljøet har han aldri vært en utpreget person i det offentlige, frem til denne uken hadde han kun gitt to intervjuer gjennom sin lange karriere. Stillheten varte frem til nå nylig, hvor D2 publisert et lengre intervju med Goal. Dette er det første intervjuet han har gjort siden 1991, og tar for seg Goal sin spennende historie som tidlig graffitipionèr og frem til i dag.

Det er blant annet i dette intervjuet at nyheten om boken hans for første gang ble offentliggjort, men til tross for hans tidligere ydmyke offentlige tilstedeværelse er han ikke helt ukjent med oppmerksomhet fra kulturverden. Goals første møte med kunstoffentligheten, skriver D2, kom så tidlig som i 1995 da Anders Eiebakke tok han med på en graffitiutgave av bladet UKS-Forum. Eiebakke tok Goal med videre på utstillinger, forestillinger, festivaler og teater; det ble auksjonsutstillinger i New York, galleriåpninger i Oslo og støtte fra Norsk kulturråd. Goal fikk utsmykningsoppdrag ved osloskoler og malte flere lovlige oppdrag med andre graffitiveteraner som Christian «Coderock» Bloom og Lars «Pay 2» Undli, og det er nå «graffitiveggen ved Blå» etableres som ett begrep, skriver D2.

– Vi opplevde et nytt syn på graffiti i Oslo, det ble flere utstillinger og veier inn i kunstverdenen for oss, men så slo nulltoleransen inn, forteller Goal til D2.

Akkurat i det Goal begynner å tenke mer konseptuelt rundt graffitien innfører Oslo kommune nulltolleranse mot graffiti. Høsten 2000 ble alle lovlige vegger revet, og alle som ønsket å jobbe med eller stille ut graffiti kunst mistet automatisk all offentlig støtte – enten dette var etablerte gallerier, festivaler eller konserter.

Les også: Last of a dying breed: COD Crew

Nulltolleransen var et uheldig resultat av krigen mot graffiti, som Oslo Kommune og Sporveiene så desperat hadde startet allerede i 1993. Med det resultat at graffitimiljøet ble preget av malere som var blitt vant til å bruke maks 20 minutter på en graffitipiece i frykt for uheldige møter med vektere og politi. Fokuset for mange av de nye malerne på 90-tallet flyttet seg fra estetikk til spenning.

Deretter fulgte det mange år med anti-graffitipropaganda fra styresmaktene, og historisk strenge straffer for malerne. Noen av de mest kjente sakene var mot grafittimaleren Amel, som ble dømt til ett år i fengsel (halvparten ubetinget) samt 225.000 kroner i bot i 1995. Og samme år da graffitimaleren Celt fikk 168.850 kroner i bot etter å ha tilbragt 141 dager i varetekt da han bare var 17 år gamel. Noe som igjen resulterte i et mye hardere og mer aktivt graffitimiljø i Oslo..

Selv om maling på andres eiendom aldri hadde vært lovlig i utgangspunktet, stod nå disse straffedommene i sterk kontrast med dommen Goal selv hadde fått etter å ha blitt arrestert i 1991;

«Retten nærer ingen tvil om at tiltalte selv betrakter sin virksomhet som kunst. Retten nærer heller ikke tvil om at tiltalte ikke utøver denne i den hensikt å påføre Oslo Sporveier, eller andre, skade. Dette er imidlertid etter rettens skjønn ikke avgjørende for skyldspørsmålet», heter det i 1991-dommen.

I 2002, to år etter nulltolleransens fatale inntog, prøver byrådet å stanse kunstutstillingen «Zero Graffity 2010: A Graffodyssey», der Goal var kurator. Utstillingen, som D2 skriver, omtaltes slik av Aftenpostens kunstkritiker:

«De som tror at graffiti handler om slurvete skriblerier og hærverk i ly av nattemørket, har helgen på seg til å bli overbevist om noe annet.»

Som dere skjønner kunne vi ha skrevet side opp og ned om prestasjonene og det noe utenom vanlige livet til Goal, men nå er endelig boken her som sikkert gjør en bedre jobb. Gjennom alle disse årene har han nemlig samlet sammen bilder og historier, som nå er satt sammen i bokform og som viser arbeidet til denne kompromissløse og dedikerte graffitiartisten han selv har blitt – og alltid har vært.

Boken “GOAL, ALL IN ONE” gis ut via forlaget til Goals gamle venn Martin Berdahl, redaktør i Kontur Forlag. Og det blir som vanlig ingen lansering uten fest. Førstkommende Lørdag 22 Juni er det duket for utstilling med selveste Goal, livepainting med gamle graffitistjerner som Cesta og Mars fra Norge, og Jest fra Danmark.

Det hele blir akkompagnert med konserter på Tusj i Oslo, med Warlocks, Son of Light og Diaz, fra kl. 15.30.

For mer info om boklanseringen, besøk eventsiden på Facebook.

Les også: Ekte graffiti 2017