I Bergen er ti av verkene til den norske gatekunstneren Dolk vedtatt å bli beskyttet, og da gutta fra Kunstveggen.no søkte om 50.000 kroner til å sette glass og ramme på gatemotivene hans, fikk de ja. “Vi ønsker å bevare kunsten til Dolk så godt vi kan. Han er Norges fremste gatekunstner” sa daværende byrådesleder, nå næringsminister, Monica Mæland, i september.

I fjor ble Grenade Lovers av Dolk stjålet rett fra veggen og i går skrev BA om Dolk’s gatemotiv av en Buekorpsgutt og huseieren som nå, av uvisste årsaker, har bestemt seg for å skjære ned hele motivet og beholde det selv. Dette til skrikende protester blant mange av BA’s lesere, selfølgelig. De syns det er egoistisk av huseier å ikke dele denne gatekunsten med folket, slik det var ment. Gatekunsten er ment for gata sier de. Det er interessant å se hvordan i utgangspunktet ulovlig gatekunst, altså “hærverk”, i dag blir fredet. Og ikke nok med det, når huseieren velger og fjerne det, så er det han som er bad-guy’en i manges øyne. Dette er riktig nok i Bergen, mer liberal på området en f.eks Oslo. Bergen er en by som går foran som et godt eksempel, og denne teksten blir kanskje skrevet med Oslobrillene på, men alikevel. Har rollene snudd? Nå er det ikke lenger utøveren av ulovlig kunst som er dust, det er huseieren som velger å fjerne kunsten fra sin egen vegg som er dusten! Dette er en kul, ja, en rett og slett kul utvikling, men hva skjer med graffitikunsten og de øvrige gatekunstnerne oppi det hele? Sjablongkunsten får mye positiv oppmerksomhet om dagen, og nesten utelukkende er det Dolk som stikker av med fredingen og avisoppslagene. Så hvorfor bare han? Det er så mange ubesvarte spørsmål oppi det hele, og det blir feil når politikerne bare skal kaste seg på en ‘hype-bølge’, for det er det det virker som de gjør. “Dolk er blitt kjent, vi må frede hans verker”. Vel – hva med alle de andre? Er det i dag slik at det er berømmelse og ikke nødvendigvis kvalitet som avgjør om kunst er god eller ikke? For jeg ser MYE god kunst som fortsatt blir vasket bort innen 48 timer og annmeldt som grovt skadeverk.

Hva med eiendomsretten, som alltid blir nevnt i slike diskusjoner, burde ikke huseier få gjøre som han vil med sin egen vegg? Og hvis ikke, hvis gatekunst faktisk kan fredes, så burde vel flere verker fredes og omfanget bli større? I dag er det kun sjablongfansen og i stor grad Dolk sin fanskare som nyter godt av disse ‘godene’. Ekstra interessant er det å se alt dette i lys av Oslo sporveiers innsats for å finne ‘savnede’ kunstnere i forrige uke, hvor graffiti kunstnerne ikke var representert med så mye som ett ord til tross for at de har utsmykket stasjonene i snart 30 år.

Og så skjedde det, det alle fryktet, årsaken til at Dolk’s verker i det hele tatt blir vernet og rammet inn; hærverk. De var livredde for at noen skulle ødelegge Dolk’s gatearbeider. Samme natt som BA skrev ovennevnte artikkel og før huseieren fikk flyttet verket fra veggen, har noen tømt maling på Buekorpsgutten. Dolk verket er ødelagt! Buekorpsgutten har fått stå urørt i 10 år, men samme natt som det blir blest rundt motivet, blir det vandalisert. Det store spørsmålet er; hvem ville vel gjort noe slikt? For i dag er det ikke lenger ‘taggerne’ som nødvendigvis står bak, de som det var så lett å legge skylden på tidligere, i dette tilfellet kan det faktisk være hvem som helst. Kanskje er det et ‘helt vanlig’, sivilisert, kunstinteressert menneske. En som syns det var så dårlig gjort at huseier benytter seg av eiendomsretten og gjør som han vil med veggen sin, at han rett og slett bestemte seg for å ødelegge verket, “han griske huseieren skal ihvertfall ikke få nyte godt av kunsten som er gitt til oss, folket, når folket selv ikke kan nyte den”. Om det er tilfelle, det vet vi ikke, men det er plausibelt. Så hva skjedde med gatekunsten, som før ble sett på som ikke mer en simpelt hærverk og så vasket vekk. Hva skjedde med denne plutselige endringen i folks holdninger? Og hvorfor gjelder det bare sjablong arbeider?
Igjen – hva med graffitikunsten? Hvem bestemmer hva som fortsatt skal ansees som hærverk og ikke, hvor går grensene?

Hvis byrådet har bestemt seg for å frede gatekunst, så er det vel også greit å gi folket kunst i andre formen enn bare ‘Dolk sjablonger’, er det ikke? For hvem er egentlig politikerne til å fortelle oss hva som er god kunst og ikke. Det var nesten enkelere før, da nulltolleransen rådet. Da var alt ulovlig, enkelt og greit. I dag derimot er nulltolleransen visket ut, og godt er det, virkelig, men rett og galt
blir plutselig mer diffust.

 

dolk_5265812a

maltover_5266671a