I dag skriver OsloBy om Caroline Roka, den 41 år gamle moren som henger opp sjøhester i byen til tross for at hun vet det er ulovlig. Personlig syns jeg at sjøhestene er veldig kule, og interessant er det også at Roka utrykker litt av det samme synet på visuel forsøpling som oss her i SplitCity.

“Det er så mye som settes opp og henges opp i byen som vi forventes bare å finne oss i. Svære reklametårn og plakater, lysende skilt på forretningsbygg. Det var aldri noen som spurte meg om jeg ønsket å ha et høyt reklametårn utenfor døren” – Roka.

Alikevel er det bemerkelsesverdig at Roka kan fremstå med fult navn og bilde i media, for andre aktører som driver med lignende utfoldelse i det offentlige rom ville fått politiet på døra i løpet av sekunder. Så hvem er det egentlig som burde bestemme hva som skal aksepteres og ikke av kunst i det offentlige rom? Frem til i dag har det, som vanlig, vært media som har fortalt oss hva som er kult og ikke. På 90-tallet ble vi fortalt at graffiti er hyperkriminelt, men i dag er street-art det nye og kule. Og så kult er det faktisk, at gatekunstnere kan stå frem med navn og bilde, caught in action mens de bryter loven.

Les hele artikkelen på www.osloby.no

afp000612717-k5QwRhkvSl

afp000619691-VF1GYfPDFt

afp000612711

afp000612712

afp000619696-UGxmSkdt4o